ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Resultatet fra helgas mekling i hovedoppgjøret ble i hovedsak dette:

• 1 krone i generelt tillegg til alle fra 1. april. Det tilsvarer 1950 kroner i året.

• 2,50 kroner til lavlønte, det vil si de tariffavtalene som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det tilsvarer 4875 kroner i året. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 464 139 kroner i året.

• Ramma for lønnsøkningen er på 2,8 prosent.

• Det gis et eget tillegg for slitere, et årlig beløp til de som ikke klarer å jobbe etter 62 år.

• Du skal ikke miste retten til AFP om du blir syk eller ufrivillig mister jobben.

• Utredning av AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) i løpet av året.

• Nye regler for dekning av reise, kost og losji (RKL)

LO fikk ikke gjennomslag for kravene om forbedret tjenestepensjon (OTP).

– Jeg synes vi skal være fornøyd med det vi klarte å oppnå. Vi skal jobbe videre med OTP. Det er en lovfestet ordning, så nå må vi jobbe videre politisk for å få endret loven. Kampen fortsetter, inn mot regjeringen og de politiske partiene, sier forbundsleder Erna Hagensen.

– For Arbeidsmandsforbundet var kravene om en bedre AFP-ordning det tyngste kravet, og vi har fått til en bedre AFP-ordning enn den vi hadde, fortsetter hun.

Lavlønnsprofil

Mens det generelle lønnstillegget ble på 1 krone i timen, blir det gitt et lavlønnstillegg på kr 2,50 i timen til alle på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I alt 20 tariffavtaler får lavlønnstillegget, og seks av dem er tariffavtaler der Arbeidsmandsforbundet er part.

• 3,80 kroner mer i timen til renholdere, vektere, skianlegg, parkering og fritids- og aktivitetsavtalen

– Jeg synes vi skal være fornøyd lavlønnsprofilen til LO, slår Hagensen fast.

Flere av tariffavtalene til Arbeidsmandsforbundet har egne garantiordninger, blant annet vakt og renhold. Dersom lønna går under 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, slår garantitillegget inn.

– Noe som er gledelig i år er at garantibestemmelsene verken slår inn på renhold eller vakt. Vi skal mange år tilbake i tid uten at renhold har fått utbetaling på garantiordningene. Det betyr at de har fått løfta lønna de siste årene, og tjener mer enn de har gjort tidligere, sier hun.

• Kommentar: «Et oppgjør for sliterne»

Tettet AFP-hull – og utredning

Hagensen er fornøyd med at partene ble enige om å tett to hull i den nåværende ordningen: At du kan være syk, ufør eller på arbeidsavklaringspenger to år før du går av med AFP uten å miste rettighetene i ordningen, og at det blir lettere å få AFP hvis bedriften du jobber i går konkurs eller du blir oppsagt på grunn av virksomhetens eller arbeidsgivers forhold.

I tillegg ble partene enige om å innføre et såkalt slitertillegg for dem som går av ved 62, 63 eller 64 år, uten arbeidsinntekt ved siden av. Full ytelse på slitertillegget tilsvarer 0,25 G i året, nesten 23 500 kroner.

• Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig

Hagensen er glad for at slitertillegget kom på plass.

– Hele AFP-ordningen var i utgangspunktet for dem som ikke kunne stå i jobb til de ble 67 år. Ideen var å gi dem en verdig pensjon, istedenfor trygd. Slitertillegget går nå til den gruppen den opprinnelige AFP-en var tenkt til, sier Hagensen.

I tillegg er partene enige om å gjennomføre en felles utredning i løpet av 2018 om mulig omlegging av dagens AFP-ordning, sånn at en ny avtale kan inntas i tariffavtalene ved mellomoppgjøret i 2019. Partene har også bedt regjeringen om bistand i disse forhandlingene.

– Disse forhandlingene blir krevende. Det er bra vi ikke har lengre tidsfrister og viktig at vi knytter resultatet opp mot tariffoppgjøret, sånn at vi har streikemulighet på resultatet, mener Hagensen.

Hun understreker hvor viktig det er alle parter, både arbeidstagerne, arbeidsgiverne og regjeringen er med i utredningen.

– Alle tre partene i AFP må bidra for å få en god og bærekraftig pensjonsordning i fremtiden. Både vi, regjeringen og arbeidsgiverne må bidra på hver våre områder.

– Hvorfor kom ikke alt i AFP-ordningen på plass under dette oppgjøret?

– Det er mange detaljer i AFP-ordningen som skal på plass, og det er vanskelig å få til alt på noen timer under en megling. Vi fikk til noe konkret nå, resten må forhandles om. Alternativet hadde vært å utrede alt, og ikke få på plass noe konkret nå, sier Hagensen.

Mer enn ved forbundsvist

Før årets lønnsoppgjør var det debatt internt i LO-familien om det skulle være forbundsvist eller samordet oppgjør.

– Vi hadde ikke klart å få det vi har fått på AFP uten samordna oppgjør. Resultatet i reise, kost og losji er også viktig for våre anleggsfolk. Vi hadde ikke klart å få til det ved et forbundsvist oppgjør. Det er jeg nesten helt sikkert på. Og jeg tror heller ikke lavlønnstillegget hadde blitt så stort ved et forbundsvist oppgjør, mener Hagensen

• Fellesforbundet fikk gjennomslag for å stoppe bedrifter som ikke betaler reise, kost og losji

Nå er Hagensen glad forhandlingene kom i havn og at det ikke ble storstreik.

– Begge parter er litt misfornøyd – sånn er det. Summa summarum mener jeg vi kan leve godt med dette resultatet. Det er ikke gitt at vi hadde klart å få mer ved en streik. Det kunne ha blitt tvungen lønnsnemnd, og da hadde vi verken fått noe på AFP eller RKL (reise, kost og losji, red.mrk). Da hadde det bare blitt et kronetillegg, avslutter forbundslederen.

• Følg Arbeidsmanden på Facebook

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside